![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHn8up9Zz6Fw1t-iviZovP-aDcnOp77g-Y-uOepnEAXdyE_emGPRc1l1Goo4vzgEilMLS8rxDyMRQud38DCjczHwbcRVFXbQM-4B8B7Nz_tcyy-RyxjGtLSuP4T3WR4_W-GXvTn_UpM42-/s400/spire.jpg)
Det som
ligger nærmest for dere er selvsagt fordømmelsen. De uhyrligheter som er begått
vekker intet annet enn fordømmelse, avsky og opprør i dere. Og dere kjenner
hvor uendelig lang avstand det er mellom morderen og dere selv, i måten å
forstå verden på og hvordan man velger å uttrykke sitt liv. Det er så fremmed
for dere, at noen kan sette ord på sine dødelige handlinger – så uten anger, så
uten skyld, så uten innlevelse for de lidelser det har forårsaket. Det er helt
slik det skal være. Dere kan være trygge for at deres jordiske systemer vil
sørge for at dette mennesket håndteres
i tråd med den praksis dere har i slike saker – selv om denne sakens
dimensjoner selvsagt er av proporsjoner som er uvante for dere.