Rettssaken etter 22. juli

Denne uka har vært grusomt tung for mange. Hvordan skal vi møte all denne onskapen som vi eksponeres for? Og hvordan skal vi forholde oss til morderen? Finnes det en rettferdig straff for ham?
Elskede venner. Dette er i sannhet en svært tung tid for mange av dere. Vi kjenner at det hviler noe ualminnelig tungt over dere i disse dager, og at fortvilelsen og usikkerheten er stor. Dere vil alle komme styrket ut av dette. For dette er en tid for forløsning og transformasjon.

Det som ligger nærmest for dere er selvsagt fordømmelsen. De uhyrligheter som er begått vekker intet annet enn fordømmelse, avsky og opprør i dere. Og dere kjenner hvor uendelig lang avstand det er mellom morderen og dere selv, i måten å forstå verden på og hvordan man velger å uttrykke sitt liv. Det er så fremmed for dere, at noen kan sette ord på sine dødelige handlinger – så uten anger, så uten skyld, så uten innlevelse for de lidelser det har forårsaket. Det er helt slik det skal være. Dere kan være trygge for at deres jordiske systemer vil sørge for at dette mennesket  håndteres i tråd med den praksis dere har i slike saker – selv om denne sakens dimensjoner selvsagt er av proporsjoner som er uvante for dere.

All den ro, rutine, og rituale som i det ytre hviler over denne saken akkurat nå, er beroligende for dere. Det er en trøst og en trygghet i det, og det er til stor hjelp for dere nå som deres indre er i så stort opprør. Vit også at deres sosiale og juridiske system blir lagt merke til over hele verden, og man gjør seg tanker av respekt for deres land for dette. Kjenn stolthet over det.

Det samfunnsmessige i dette er altså godt håndtert. Hva så med det karmiske for den enkelte av dere? For dere tror vel ikke at dette kun handler om den morderiske sjelen og de som ble direkte berørt av hans handlinger? Nei, dere forstår nok at dette handler om noe større. Noe som berører noe dypt i hver og en av dere – av karmisk kvalitet.

I tillegg till selve uhyrligheten dere ser i det ytre, vekker dette nemlig også noe tilsvarende dypt i deres indre. Noe helt personlig for hver og en av dere. For mange er det smerten rundt offerrollen som trer sterkest fram. Urettferdigheten over å miste, å bli fratatt noen så smertefullt og meningsløst. For mange av dere blir det derfor viktig å bli minnet om hva som kan vokse fram etter et grusomt tap. Smerten ved å miste har dere alle opplevd i liv etter liv, og det er mye uforløst og ubearbeidet smerte som ligger her for mange av dere. Nå vekkes frykten for å miste til live igjen. Med større kraft enn noen gang. Hos mange av dere vekker det sinne, desperasjon, sorg, uro, ubalanse, opprør. Men samtidig er det en enesteående mulighet til å forløse dette. La det vokse fram i dere, og gi slipp på det. Bruk det dere har lært nå av de verktøyene dere har til rådighet. Bruk kroppen. Pust. Meditasjon. Affirmasjoner. Mantraer. Musikk. Naturopplevelser. Alt som gir dere glede. Bruk det nå som støtte mens dere gir slipp på emosjonene som rir dere. For dere vet at frykten for å miste ikke tjener dere, og at det likevel ikke er mulig å miste noe - eller at dere allerede har mistet alt ettersom det kun er øyeblikket som finnes.

For andre av dere vekker dette andre uforløste traumer. Og det av et slag som kanskje har ligget enda dypere og mer utilgjengelig tidligere. Nemlig vissheten om at også dere har vært mordere en gang. Ja, mange ganger. Utallige ganger har også dere stått i morderens sko, som voldsmenn, torturister, bødler, psykopater, sadister, og inkvisitatorer. Dere har hatt like mange muligheter til å kjenne på offerrollen som på maktmisbruker-rollen. Og for mange har skammen rundt dette stukket så dypt at det som kommer opp nå - når dere ser den verste av de verste - vekker så stor avsky, skam og skyld i dere at det nesten ikke er til å bære. For i bunnen av de sterke emosjonene som retter seg mot denne morderen, vet dere at det også ligger selvforakt. Selvforakt for alt dere har vært, som dere ikke lenger er, men som dere ikke har maktet å forløse. Før nå. Nå har dere muligheten til legge alt over til Universet gjennom å akseptere at også dere har vært denne morderen en gang. Det er jo derfor så mange av dere opplever at dere dypt inne i dere selv, på et plan dere kanskje ikke våger å vedkjenne dere, faktisk kan forstå hvordan denne mannen har vært i stand til å utføre sine handlinger. Noen av dere vil kunne vite intuitivt hvordan det er mulig å være så grusom, så ond, så meningsløst nådeløs - og dere skammer dere så intenst over dette, at forakten for dere selv bare øker i styrke. Det er nok bare svært få av dere som har våget å tenke denne tanken, og som er bevisst på det - men flere av dere vil kunne kjenne at det er sant, hvis dere kjenner etter. Flott, elskede venner. Da er dere et skritt nærmere forløsningen.

Dette er i sannhet tiden for å transformere all denne smerten. Denne smerten som er vekket i dere med en så voldsom kraft. Kraften som tilsvarer uhyrlighetene i disse gjerningene som rulles opp foran dere. Dere vet jo at vi lever i en tid med muligheter for sterk transformasjon, og at forutsetningen for transformasjon i en slik fart som vi vil se framover også forutsetter en tiltakende dualitet, motlys og åpenbaring av det som har ligget skjult i dere.

Vit da også at det parallelt med dette som dere kanskje vil oppleve som smertefullt - men som slett ikke behøver å være det hvis dere bare gir dere over til det - også skjer en vekst i retning av lyset, utover og innover, og med en stadig sterkere åpning av kontakten med deres egen kilde. En utvikling som vil gi tilsvarende sterk glede og et mot til å ville komme videre. 

Kjære, elskede venner. Vit at vi våker over dere. Nå mer enn noen gang. Vi ser at dere bryter gjennom. At dere henter fram det som har ligget mest skjult i dere, nettopp fordi det har vært for smertefullt. Det som dere har latt ligge til sist, fordi det har vært uutholdelig for dere. Som små barn som utsetter det verste til sist, er det nettopp det dere har gjort. Men vit at dere kommer gjennom - ganske enkelt fordi det ikke er noen vei tilbake. Lik en fødsel som ikke kan reverseres, men som den fødende bare må fullføre, vil også dette resultere i den største gaven dere kan få; det barnet som bor i dere selv. Rene, våkne og uten noe mellom dere og det evige dere kommer fra.