Hellig sand?

Tibetanske munker lager mandalaer i sand, og mener denne sanden er hellig. Hva er det som gjør sanden hellig?

Kjære, kjære dere. Vi her på vår side kjenner stor kjærlighet til dere. Noen av oss kjenner at vi er dere spesielt nærme i dette spørsmålet. Noen av oss er bærere - og definerte mottakere – av den hellige energi som dere deler med oss hver gang dere velger å si at noe er hellig. Det er oss dere påkaller når dere gjør det. Det vil si, dere vet ikke nødvendigvis at dere påkaller oss, men det er vår energifrekvens dere treffer når dere tillegger noe “hellighet”. Derfor føler jeg meg så nærme dere nå, når dere stiller dette spørsmålet. (Vi er mange, men spørsmålsstilleren er spesielt knyttet til min frekvens - derfor vil dette oppleves som nokså personlig for henne, og det er føltes naturlig å bruke jeg-formen akkurat i dette.)

Tilbake til spørsmålet: Sanden er hellig fordi legger deres egen hellighet i det. Sanden er i utgangspunktet ikke mer eller mindre hellig enn noe annet. Ikke mer hellig enn glass, enn avfall, enn Gud, enn dere selv. Det betyr selvsagt at alt er hellig, og ingenting er hellig.

Og det er først når dere legger dere egen “hellighet” i det, at noe vekkes til live som hellig, og skaper resonans her på vår side, og energien dermed heves ettersom flere enheter dras inn i den hellige relasjonen: gjenstanden/helligdomen, dere selv, og oss på vår side.

Vit at denne hellige alliansen er tilstede og tilgjengelig til enhver tid, og “utløses” like mye av oss som av gjenstanden og av dere – men inntil dere er opplyste og befinner dere i en kontinuerlig våken tilstand, vil det kun være når dere legger helligheten deres til at dere vil oppleve den hellige relasjonen og energihevingen, som oppstår i dette samspillet.

Hva prøver vi å si? At den hellige relasjonen og forhøyet frekvens er tilstede og tilgjengelig til enhver tid, som en mulighet – men som ikke “aktiveres” før dere bevisst eller ubevisst knytter an til det.

Bevisstgjøring er drevet av evolusjonen, en uunngåelig utvikling mot stadig mer lys og livskraft, som en blomst som strekker seg mot lyset – når det først er kommet lys inn. Dere vil derfor etter hvert også se at det er dere selv som velger å være i en hellig tilstand eller ikke, og at sandens hellighet ikke er større eller mindre enn andres gjenstanders, og heller ikke betyr noenting før dere selv ser den som hellig.

Hvorfor sand? Det må dere spørre deres egne mennskeskapte tradisjoner om. Vi har observert det fra vår side, og ser at det har vært et mønster å velge det naturlige, det vakre, det enkle, det som på en eller annen måte treffer en streng i deres menneskelige sinn som kan vekke minnet om deres egen hellighet. Vi ser at solen, månen, stjernene, skjønnheten, barnet, kjærligheten, fjellet, havet, trærne, dyrene og en rekke andre uttrykk i skaperverket har falt dere lett å gjøre til gjenstand for deres hellighet. Vi forstår også godt at sanden, med sin forgjengelighet, sin letthet men samtidig sin fasthet, sitt alkymistiske potensiale, og samtidig sin unnselighet har gjort det til en god bærer og vekker av deres hellige energi.

Vit også at når dere våkner opp er ingenting av dette nødvendig lenger for å minne dere om deres hellighet – samtidig som dere vil se at alt dere omgir dere med er hellig.