Angst

Hei Fru Luna. Takk for alle de gode svarene du har på bloggen din.

Hva kommer angst av? Jeg er sånn plaget med angst i store forsamlinger - jeg blir varm, svett, uvel og svimmel. Ellers er jeg en ganske selvsikker og trygg person - ikke slik at noen ville få inntrykk av at jeg er redd. Jeg har jobbet mye med meg selv, men dette er noe jeg ikke helt får tak på. Det føles som om det er noe med å miste kontrollen som jeg er mest redd for.

Kjære, kjære dere – og aller mest kjære deg, som stiller dette spørsmålet. Vi kjenner kjærligheten og oppriktigheten i ditt spørsmål og takker inderlig for det. Vi vet også at dette er et særdeles ømtålig tema for det menneskelige sinn, og vi vil snakke om dette med den største respekt og kjærlighet.

Vi vil så gjerne få si til dere at angsten ikke har sin rot i en faktisk begrunnet frykt! Det vet dere nok. Angsten søker seg til dere fordi dere ønsker den velkommen. Det er kun der hvor den er velkommen at den finner sin vei inn. Dersom du ber den om å forlate deg, skal du vite at din kraft er titusenfold sterkere enn all verdens angst. Vi forstår så inderlig godt at dette er umåtelig vanskelig å forstå og erfare der dere står midt i angsten. La oss se litt nærmere på hva vi mener med dette.
 Vi minner om noe vi tidligere har sagt; angsten er et av de verktøy du har fått for å vokse som menneske. Angsten er din ressurs. Angsten er en av dine muligheter til å møte noe dypt i deg selv som trenger å slippes.

Kjære, kjære menneskebarn; still deg selv spørsmålet: hvordan ville du slutte fred med din verste fiende? Ville du fortsette å kjempe? Ville du ignorere fienden? Ville du fortsette å frykte ham? Ville du legge alt ansvar på deg selv og stadig gjøre deg selv mindre så din fiende fikk mer plass? Nei, kjære, kjære deg. Du ville forsøke dette utallige ganger, men du ville til slutt se at den veien er ufremkommelig dit du vil. Du vil nemlig fred. Dette ville du se fordi all vekst er skapt slik at den søker mot lyset, og ikke kan reverseres. Den kan ikke annet enn fortsette, selv om vekstforholdene er dårlige og det slipper lite lys og næring til. Det tar bare lenger tid.

Kjære deg, ser du ikke at du allerede er i ferd med å slutte fred med angsten? Du har jo allerede ønsket den velkommen, ellers ville den ikke sluppet inn hos deg. Nå skal du bare be den oppføre seg ”som folk” når den er på besøk. Aksepter at den er hos deg, men ikke gi den alt den peker på. Ber den om å få sitte ved ditt bord, så kan den få det – men ikke la den forsyne seg av all maten så det ikke er mer igjen til deg og dine. Ber den om å overta deg og ditt hus, så må du høflig forklare at dette er ditt hus, og selv om den er velkommen så lenge den ønsker så må den ta til takke med den plassen du er villig til å gi den.

Kjære, kjære dere. Vi ser med stor glede på de teknikker dere mennesker har utviklet for å manifestere det dere ønsker. For oss er det så enkelt. Vi ER det vi er. Og dermed er vi alt vi ønsker. Dere mennesker er ikke alltid de dere egentlig er. Og derfor er avstanden større til det dere så gjerne ønsker. Det er nettopp for dette vi nærer slik umåtelig respekt og kjærlighet til dere som har valgt å gjennomleve den menneskelige erfaring! Bruk nå det så mange innsiktsfulle mennesker har lært dere. Visualiser. Mediter. Affirmer. Det du ønsker. Se ditt hus i ditt indre og se hvordan du tar i mot din fiende, med et åpent sinn, med respekt og med fred i sinnet – og du vil se at du får det samme tilbake. Bare du ikke gir opp.

Hvorfor opplever dere denne angsten? Dette har med motlyset å gjøre, kjære venner, slik vi tidligere har beskrevet. Når du våkner opp og lyset slipper inn, blir motlyset sterkt og verktøyene dere har fått for å vokse trer tydelig frem. Dere tror et øyeblikk at de motarbeider dere. Men dere vil snart se at de kun er der for at dere skal kunne gi slipp på den makt dere gir dem. Og slik la din egen kraft vokse.

Takk dem for det.