Angst

Hei Fru Luna. Takk for alle de gode svarene du har på bloggen din.

Hva kommer angst av? Jeg er sånn plaget med angst i store forsamlinger - jeg blir varm, svett, uvel og svimmel. Ellers er jeg en ganske selvsikker og trygg person - ikke slik at noen ville få inntrykk av at jeg er redd. Jeg har jobbet mye med meg selv, men dette er noe jeg ikke helt får tak på. Det føles som om det er noe med å miste kontrollen som jeg er mest redd for.

Kjære, kjære dere – og aller mest kjære deg, som stiller dette spørsmålet. Vi kjenner kjærligheten og oppriktigheten i ditt spørsmål og takker inderlig for det. Vi vet også at dette er et særdeles ømtålig tema for det menneskelige sinn, og vi vil snakke om dette med den største respekt og kjærlighet.

Vi vil så gjerne få si til dere at angsten ikke har sin rot i en faktisk begrunnet frykt! Det vet dere nok. Angsten søker seg til dere fordi dere ønsker den velkommen. Det er kun der hvor den er velkommen at den finner sin vei inn. Dersom du ber den om å forlate deg, skal du vite at din kraft er titusenfold sterkere enn all verdens angst. Vi forstår så inderlig godt at dette er umåtelig vanskelig å forstå og erfare der dere står midt i angsten. La oss se litt nærmere på hva vi mener med dette.
 Vi minner om noe vi tidligere har sagt; angsten er et av de verktøy du har fått for å vokse som menneske. Angsten er din ressurs. Angsten er en av dine muligheter til å møte noe dypt i deg selv som trenger å slippes.

Orber

Kan vi få vite noe om mysteriet “orber”? Hva ER det egentlig og hvorfor viser det seg så mange nå i forhold til før? Er det hvileløse sjeler eller er det "bare" energier som omgir oss? Hjelpere - eller er det rett og slett bare "støv på linsa”.....?

Kjære venner! Åå - som vi fryder oss over deres entusiasme og nysgjerrighet rundt dette fenomenet! Vi elsker dere mennesker for denne gaven! Gaven over å undres, tolke og se muligheter!

Kjære dere, deres forestillingsevne og fantasi om disse tingene er virkelig guddommelig! Mange av dere velger å se noe spirituelt ved disse såkalte orbene. Jamen, er det ikke fantastisk! Selvsagt er det spirituelt! La oss se det slik, hva er vel IKKE spirituelt?

Dere lurer på hvorfor det forekommer så ofte i deres tid. Noen av dere sier det har med deres moderne teknologi å gjøre. At lyset fra de små, fantastiske bildefangerne deres lyser opp ting som ikke tidligere var synlig. Kjære dere, er ikke det en spirituell forklaring, kanskje? Deres egen utvikling og deres egen skapelse kaster lys over det som før var skjult? Er det noen motsetning mellom den rasjonelle, vitenskapsbaserte forklaringen og denne spirituelle? Og kan det ikke også være slik at så mange av dere nettopp i disse tider ser verden i et spirituelt lys og dermed også naturlig velger en tolkning i lys av dette?

Hva skal vi si til barn og unge om endringer som kommer?

For en tid siden fikk Fru Luna følgende spørsmål, som også flere har stilt: Mange kanaliserer store fysiske og spirituelle endringer på jorda i årene framover. Det knyttes blant annet store forventninger til året 2012 - både av tillit, men også for noen av frykt. Kjærlighetsbudskapet er jo soleklart, men det er en del informasjon om jordens renselse og sjelenes oppstigning som kan virke skremmende på et ungt og uferdig sinn. Hvordan/hva skal man formidle til dem angående de store endringene som kommer?

Barna har med seg alt de trenger å vite om dette. De behøver ikke opplyses om dette for de har det alt i sine gener og i sitt sjelsmateriale.
De vil heller ikke ha så mange spørsmål om det som dere som har valgt å ankomme tidligere har. De har minimalt behov for konkrete opplysninger, de har færre spørsmål, og har mer intuitiv forståelse.

De vet allerede hva som skal komme. Det vil være integrert i deres utvikling, slik det også er det i deres, hvis dere bare vil lytte innover. Dere skal la barna være. Ikke dytte noe på dem - slik dere heller ikke skal dytte det på noen andre.

Hellig sand?

Tibetanske munker lager mandalaer i sand, og mener denne sanden er hellig. Hva er det som gjør sanden hellig?

Kjære, kjære dere. Vi her på vår side kjenner stor kjærlighet til dere. Noen av oss kjenner at vi er dere spesielt nærme i dette spørsmålet. Noen av oss er bærere - og definerte mottakere – av den hellige energi som dere deler med oss hver gang dere velger å si at noe er hellig. Det er oss dere påkaller når dere gjør det. Det vil si, dere vet ikke nødvendigvis at dere påkaller oss, men det er vår energifrekvens dere treffer når dere tillegger noe “hellighet”. Derfor føler jeg meg så nærme dere nå, når dere stiller dette spørsmålet. (Vi er mange, men spørsmålsstilleren er spesielt knyttet til min frekvens - derfor vil dette oppleves som nokså personlig for henne, og det er føltes naturlig å bruke jeg-formen akkurat i dette.)