Englar - finns dom?

Mange diskuterer om engler finnes, og om det er mulig for et moderne menneske å tro på dem. Altså: Finnes engler? Og i så fall: i hvilken form?

Ja, kjære dere. Engler finnes. Engler finnes i alle former og i alle grader. Engler er en energi som vil kunne materialisere seg i ren form for enkelte. De vil oppleve denne rene energien i form av et syn, en lukt, språk/lyd, en følelse eller en visshet. Men den vil også kunne påtreffes i alt mulig annet, også i deres manifeste dimensjon. For ettersom vi alle er av samme stoffet, og ingen eller ingenting er adskilt, har vi alle “engle-energien” i oss. Dere kan så gjenkjenne dette i mennesker dere møter, i natur eller sågar i dyr.

Vi legger blant annet merke til at mange av dere intuitivt omtaler deres barn som engler. Det er fordi dere gjennom deres rene kjærlighet til dem gjenkjenner denne energien i barnets sjel. Vær sikker, ikke alle andre vil gjenkjenne engelen i deres barn....;-) De vil derimot kunne gjenkjenne det i noe annet som vekker kjærlighet hos dem. Deres hund, deres rosebusk, deres barn, deres nabo – eller i en tilfeldig gjest i deres liv.

Men det største dere kan oppleve skjer likevel den dagen dere tillater dere å kjenne sann og uhindret kjærlighet til dere selv. Da vil du gjenkjenne deg selv som en engel – ren og grenseløs.

Vestlig arroganse?

Mennesker med et spirituelt verdensbilde blir av og til beskyldt for å være sneversynte og selvgode når de hevder at hver enkelt må ta ansvar for sitt liv, uansett hva slags liv det er. Bortskjemt, vestlig arroganse blir det kalt. Og det kan jo høres brutalt og ansvarsfraskrivende ut at mennesker i krig, nød, fattigdom eller overgrep har valgt dette selv, og selv må ta ansvar for deres eget liv. Hva sier Fru Luna om dette?

Det er trist hvis dere blir misforstått om disse tingene. Eller hvis dere selv har misforstått disse tingene. Husk nå endelig på, at så lenge noen opplever seg som et offer, så er dere alle et offer. Dere må huske på at ingen av dere er separert fra hverandre, men at alle tar del i samme erfaring. Så lenge noen fortsatt opplever nød og elendighet – så er det fordi dere alle trenger at noen opplever det. Først når ingen lenger har behov for konflikt, krig og sykdom, kan dere alle bli ferdige med det. Så disse sjelene som kanskje noen oppfatter blir overlatt til seg selv, har faktisk stilt seg til disposisjon for dere alle.

Så må dere huske på at det alltid er mange parter i enhver erfaring. Ikke bare den som har valgt å oppleve det på sin kropp, men også alle de som står i relasjon til denne personen. Enten svært nært, eller lenger unna. Til syvende og sist står dere jo alle i relasjon til hverandre. Det betyr at dere alle har et ansvar for hverandres situasjon. Det er ikke bare den som har valgt å erfare det på sin kropp som har dette ansvaret, men også dere andre har en lekse å lære. Dere får speilet viktige spørsmål som dere må våge å møte i dere selv: Hvordan forholder du deg til andres smerte? Hvordan møter dere et menneske i nød? Hvor langt strekker du ut en hånd? På hvilken måte velger dere å hjelpe? Ved å “overta” smerten? Eller ved å stå med din egen sjel som en støttende energi for det den andre (og dere alle) skal erfare?

Stress

Mange opplever mye stress i hverdagen, tidsklemme og dårlig tid – og dårlig samvittighet for alt og alle. Det gjelder også mange av oss som er “spirituelt våkne”? Hvorfor er det slik?

Gode venner, dere har slik iver! Dere har slik utålmodig lyst til å komme videre, til å rydde tid, til å ta fatt i de virkelig viktige tingene! Vi verdsetter denne egenskapen, men ser samtidig at den gjør at det kan stokke seg litt for dere, om vi får si det slik.

Denne iveren deres, særlig for de av dere som er “spirituelt våkne” (slik dere så treffende kaller det) er nemlig egentlig myntet på noe annet. Den er egentlig et uttrykk for livslyst, livskraft og livsglede - og iver etter å komme i fatt med livet. Å komme i fatt med hvert eneste øyeblikk, som er inngangsporten til evigheten og himmelen i dere. Til å komme dit hvor dere som sjel vet at dere hører hjemme.

Så kanaliserer dere i stedet denne energien inn i det som ligger dere nærmest: hverdagen. Det er ingenting galt med det, for hverdagen er et hellig rom. Men så lenge dere styrer iveren og utålmodigheten deres mot hverdagens mange gjøremål og de menneskene som inngår i den, så ser vi at dere ofte ender opp med et ubalansert energinivå, det dere kaller stress.

Dere trenger å balansere energien deres. Den kan være positiv og konstruktiv for dere, men dere må balansere den slik at dere styrer den inn mot øyeblikket, og ikke serien av gjøremål som ligger i mange øyeblikk etter hverandre.

Bruk livskraften og “stresset” til å åpne øyeblikket. Dere trenger den menneskelige erfaring i å transformere dette til en åpning mot himmelen, gleden og kjærligheten. Dere har lært å meditere. Bruk det. Dere har lært å jorde dere i naturen. Bruk det. Dere har lært å nyte de fine kunster og andre av livets gleder. Bruk det. Bruk det som inngangen til Det Tomme Øyeblikk der serien av øyeblikk opphører å fare forbi dere. Da vil alt stress forlate dere. Det er dette dere egentlig ivrer etter. Det er dette deres utålmodighet egentlig retter seg mot. Å finne ro og balanse og glede.

Som mennesker må dere finne deres egen måte å ta ansvar for dette på. Hver og en av dere må finne hver sin måte å gjøre dette på. Men dere må selv ta ansvar for det. Dere må selv oppdage det og velge å transformere det. For de spirituelt våkne er det en gyllen anledning til å gjøre nettopp det. Og nettopp derfor erfarer også dere dette stresset på lik linje med andre. Når dere har gjort valget om å transformere det, vil dere kunne vise vei også for andre.

Men kjære venner, vi har samtidig et sterkt behov for å minne om det aller viktigste i dette: Glem ikke at dere aldri må tynge dere selv med selvforakt om dere ikke lykkes i dette prosjekt så raskt som dere ønsker. Vår felles sjel gråter for hvert menneske som ikke er tålmodig med seg selv, som ikke tilgir seg selv for å være et menneske, som straffer seg selv med skyld, skam og forakt for at de ikke lykkes i det de mener burde være dem verdig som såkalte lysarbeidere. Kjære, kjære dere. Ingen lekse kan læres på den måten. Det menneske kan kun vokse som lever under kjærlig veiledning, medfølelse og aksept fra den sjel som er knyttet til dette mennesket. Dere er denne sjelen. Og dere er dette mennesket. Tillat deg selv å ta i mot denne kjærligheten fra deg selv.

Spørsmål

Dersom har spørsmål eller andre ting dere ønsker at Fru Luna skal si noe om, så er dere hjertelig velkomne til å legge det inn i kommentarfeltet. Fint hvis de er såpass almenne at de er relevante for flest mulig.

Er jakt og fiske feil?

Jakt og fiske er rekreasjon for kropp og sinn, men hvordan forholder Moder Jord og Universet seg til det å fange og drepe fisk og vilt som ren fritidsaktivitet?

Dere mennesker har arvet jorden. Dere har arvet jorden og alt som lever og vokser der. Grunnen til at vi kan si det, er fordi dere er de eneste i deres dimensjon som vil forstå nettopp den setningen. Setningen gir mening, som dere kan reflektere over og begripe med deres bevissthet - og derfor er dere unike skapninger, enn så lenge, på deres jord.

Det betyr at dere har fått en enorm frihet til å gjøre akkurat som dere vil med jorden og alt som lever og vokser der. Noe dere også i stor grad gjør. Dere er i ferd nå med å finne ut av hva dere ønsker å bruke denne friheten til. Skal dere gjøre alt dere har frihet til å gjøre? Eller skal dere bruke deres bevissthet til å velge å la være? Dere er de eneste, enn så lenge, på jorden som har kommet til et slikt nivå av bevissthet som gjør dere i stand til å både ha friheten til å velge noe, men samtidig velge å la være.

Betyr det at det er galt å velge friheten til å gjøre det man har lyst til? Det vil vi ikke si. Det er dere selv som avgjør hva som er "galt", eller rettere; hvilken energi dere legger inn i det dere gjør. Hvis det gir dere glede, og det forhøyer deres energinivå, og dere også i deres hjerter vet at dette er med å løfte energien i dere selv og de som er innbefattet i handlingen - så behøver dere ikke spørre om det er "rett". Da vil dere vite det. Men hvis dere er i tvil, ja, så skal dere la være - inntil dere er i stand til å legge den rette positive energien i det. Det er det bare dere selv som kan vite.

Vaksinere barn?

Jeg skal etter planen med mitt barn på 3-måneders kontroll i morgen. Og i den kontrollen følger jo også den første vaksinen… Hele min intuisjon og kropp sier klart nei til det. Også det jeg har lest og satt meg inn i taler mot at jeg skal vaksinere henne! Men man vil jo alltide bare Det Absolutt Beste for sine barn og kjenner at jeg har litt utfordring i å stole på min egen intuisjon her. Kunne jeg fått noen ord om dette?

Vår kjære vakre venn. Som du elsker ditt barn! Så inderlig, uendelig og salig! Vi frydes over denne vakre kjærligheten fra deg til ditt barn. Hvis dere bare visste hvordan nettopp denne kjærligheten er med på å holde universet gående. Den er tifold, ja tusenfold sterkere enn all verdens lave vibrasjoner! Det er en stor jobb å være forelder og elske sitt barn. Det er en hellig jobb, den helligste av dem alle. Og deres barn elsker dere tilbake med samme inderlighet. Og det er denne evige skapelsen av kjærlighet mellom menneskene som er universets guddommelige drivkraft. Takk. Takk. Takk! Nettopp derfor er det så viktig å holde denne kjærligheten høyt hevet!

Nyttårsord for 2012

Vi står ved slutten av 2011 og ved inngangen til det sagnomsuste året 2012. Hva kan vi vente oss av det nye året?

Alt som ligger i hvert eneste øyeblikk ligger i det nye året! Det ligger ingenting mer i 2012 enn det alltid har gjort i hvert eneste øyeblikk i evighet. Men dere er i ferd med å få en mer moden innsikt og opplevelse av dette nå – derfor kan det virke på dere som tiden er ny. Tiden er ikke ny. Tiden er evig og hvert øyeblikk er evig. Hvert øyeblikk rommer det hele, slik det alltid har gjort og alltid vil gjøre – i 2012 som i alle andre år. Deres bevissthet er i ferd med å fatte dette – dere opplever det stadig oftere og faller mer og mer til ro i det. Vi setter stor pris på deres oppdagelse av øyeblikket som inngangsporten til evigheten. Vi ser at dere som mennesker har deres egen måte å gripe dette på: gjennom meditasjon, visualiseringer, fysiske teknikker og pustedisiplin. Dere vet at ingenting av dette er nødvendig, men vi forstår at dere som mennesker må ha en fysisk erfaring av dette for å kunne integrere bevissthet om dette i deres liv. Derfor vil 2012 og årene som kommer bringe med seg endring, ettersom stadig flere får en fysisk og menneskelig erfaring av det evige øyeblikk.

Skal vi alltid hjelpe?

Hvordan kan vi mennesker vite når vi skal blande oss i andres liv, og når vi skal la ting ligge for at "kontrakter" skal oppfylles? Dersom noen man er glad i skal dø, skal man da prøve å hjelpe med healing eller skal man la ting gå sin gang?

Kjære, kjære dere! Vi verdsetter virkelig deres oppriktige omtanke for de syke og trengende i deres spørsmål om disse tingene. La oss likevel si med en gang: Det kan aldri bli nok hjelp og gode intensjoner i deres verden. Ikke i noen dimensjon kan vi få nok av høye vibrasjoner generert av kjærlighet og energi som er med å løfte deres kollektive bevissthet.

Hva annet er vel det dere kaller healing enn kjærlig intensjon? Hvordan kan dere si at: "Denne intensjonen begrenses til å gjelde deg og deg, fordi du tillater det, men ikke deg fordi du kanskje ikke ønsker det, eller rett og slett avviser det"? Er dere ikke alle ett? Er det ikke din sak, ja din plikt, å generere høye vibrasjoner i ditt liv, og går det an å sette en grense rundt deg selv om når du kan tillate deg dette og når du skal la være? Vil ikke det være det samme som å begrense det guddommelige? Sette grenser for det grenseløse? Gjøre Kjærligheten til noe som skal skrues av og på, og ikke til en tilstand? Hvilken handling gjør du mot deg selv ved å tillate dette? Og med hvilken rett fratar du verden ditt guddommelige bidrag til en høyere vibrasjon?

Tilgivelse

Å tilgi av ren kjærlighet, er for noen lett. Men for andre er det et stort skritt, som er vanskelig å ta. Hva kan sies om det å tilgi og gi tilgivelse?

Vi er veldig glade for at spørsmålet om tilgivelse har kommet opp. Tilgivelse er nemlig den ypperste av alle de dyder dere har et ønske om å tilegne dere mens dere er her. Vi sier "ypperste" fordi det er på det dere virkelig skal komme i kontakt med deres storhet. Samtidig er den det dere mennesker ofte opplever som det vanskeligste. Vi forstår dere så inderlig godt. Menneskene lever i en karmisk syklus som ikke kan brytes uten tilgivelse. Det ligger en enorm kraftanstrengelse i dette, og det kan dere se på som hele målet og formålet med deres vei som menneskebarn. De fleste av dere har gått en lang, lang vei før dere nå har kommet dit at dere ser at det som gjenstår er tilgivelse. Tilgivelse krever årvåken bevissthet, kjærlighet og en krystallklar intensjon.