Stress

Mange opplever mye stress i hverdagen, tidsklemme og dårlig tid – og dårlig samvittighet for alt og alle. Det gjelder også mange av oss som er “spirituelt våkne”? Hvorfor er det slik?

Gode venner, dere har slik iver! Dere har slik utålmodig lyst til å komme videre, til å rydde tid, til å ta fatt i de virkelig viktige tingene! Vi verdsetter denne egenskapen, men ser samtidig at den gjør at det kan stokke seg litt for dere, om vi får si det slik.

Denne iveren deres, særlig for de av dere som er “spirituelt våkne” (slik dere så treffende kaller det) er nemlig egentlig myntet på noe annet. Den er egentlig et uttrykk for livslyst, livskraft og livsglede - og iver etter å komme i fatt med livet. Å komme i fatt med hvert eneste øyeblikk, som er inngangsporten til evigheten og himmelen i dere. Til å komme dit hvor dere som sjel vet at dere hører hjemme.

Så kanaliserer dere i stedet denne energien inn i det som ligger dere nærmest: hverdagen. Det er ingenting galt med det, for hverdagen er et hellig rom. Men så lenge dere styrer iveren og utålmodigheten deres mot hverdagens mange gjøremål og de menneskene som inngår i den, så ser vi at dere ofte ender opp med et ubalansert energinivå, det dere kaller stress.

Dere trenger å balansere energien deres. Den kan være positiv og konstruktiv for dere, men dere må balansere den slik at dere styrer den inn mot øyeblikket, og ikke serien av gjøremål som ligger i mange øyeblikk etter hverandre.

Bruk livskraften og “stresset” til å åpne øyeblikket. Dere trenger den menneskelige erfaring i å transformere dette til en åpning mot himmelen, gleden og kjærligheten. Dere har lært å meditere. Bruk det. Dere har lært å jorde dere i naturen. Bruk det. Dere har lært å nyte de fine kunster og andre av livets gleder. Bruk det. Bruk det som inngangen til Det Tomme Øyeblikk der serien av øyeblikk opphører å fare forbi dere. Da vil alt stress forlate dere. Det er dette dere egentlig ivrer etter. Det er dette deres utålmodighet egentlig retter seg mot. Å finne ro og balanse og glede.

Som mennesker må dere finne deres egen måte å ta ansvar for dette på. Hver og en av dere må finne hver sin måte å gjøre dette på. Men dere må selv ta ansvar for det. Dere må selv oppdage det og velge å transformere det. For de spirituelt våkne er det en gyllen anledning til å gjøre nettopp det. Og nettopp derfor erfarer også dere dette stresset på lik linje med andre. Når dere har gjort valget om å transformere det, vil dere kunne vise vei også for andre.

Men kjære venner, vi har samtidig et sterkt behov for å minne om det aller viktigste i dette: Glem ikke at dere aldri må tynge dere selv med selvforakt om dere ikke lykkes i dette prosjekt så raskt som dere ønsker. Vår felles sjel gråter for hvert menneske som ikke er tålmodig med seg selv, som ikke tilgir seg selv for å være et menneske, som straffer seg selv med skyld, skam og forakt for at de ikke lykkes i det de mener burde være dem verdig som såkalte lysarbeidere. Kjære, kjære dere. Ingen lekse kan læres på den måten. Det menneske kan kun vokse som lever under kjærlig veiledning, medfølelse og aksept fra den sjel som er knyttet til dette mennesket. Dere er denne sjelen. Og dere er dette mennesket. Tillat deg selv å ta i mot denne kjærligheten fra deg selv.