Skal vi alltid hjelpe?

Hvordan kan vi mennesker vite når vi skal blande oss i andres liv, og når vi skal la ting ligge for at "kontrakter" skal oppfylles? Dersom noen man er glad i skal dø, skal man da prøve å hjelpe med healing eller skal man la ting gå sin gang?

Kjære, kjære dere! Vi verdsetter virkelig deres oppriktige omtanke for de syke og trengende i deres spørsmål om disse tingene. La oss likevel si med en gang: Det kan aldri bli nok hjelp og gode intensjoner i deres verden. Ikke i noen dimensjon kan vi få nok av høye vibrasjoner generert av kjærlighet og energi som er med å løfte deres kollektive bevissthet.

Hva annet er vel det dere kaller healing enn kjærlig intensjon? Hvordan kan dere si at: "Denne intensjonen begrenses til å gjelde deg og deg, fordi du tillater det, men ikke deg fordi du kanskje ikke ønsker det, eller rett og slett avviser det"? Er dere ikke alle ett? Er det ikke din sak, ja din plikt, å generere høye vibrasjoner i ditt liv, og går det an å sette en grense rundt deg selv om når du kan tillate deg dette og når du skal la være? Vil ikke det være det samme som å begrense det guddommelige? Sette grenser for det grenseløse? Gjøre Kjærligheten til noe som skal skrues av og på, og ikke til en tilstand? Hvilken handling gjør du mot deg selv ved å tillate dette? Og med hvilken rett fratar du verden ditt guddommelige bidrag til en høyere vibrasjon?

Kjære dere, det er så lett å misforstå om disse tingene. Dere er fortsatt så drevet av en måte å tenke på som tilhører den gamle tidens etikk. Og den har så absolutt hatt sin berettigelse - i aller høyeste grad - men dere vet, vi lever i en ny tid nå. Vi er på vei over i en tid der dere er i ferd med å innse at det guddommelige tilhører alle. At det ikke kan eller skal begrenses. At alt og alle er en del av deg.

Dere har allerede hørt at dere skal gjøre mot andre som dere vil at de skal gjøre mot deg. La oss si det slik, nå i den nye tid: Er det ikke rett å gjøre mot andre det du selv ville gjort av kjærlighet til deg selv? Dere er i ferd med å lære dere å elske dere selv. Skulle dere ikke handle like kjærlig mot andre som dere nå lærer å handle mot dere selv? Er dere ikke alle ett? Kan dere virkelig forstå dybden av å elske seg selv hvis dere ikke unner alle andre den samme kjærligheten?

Kjære dere. Dere spør hvor grensen går. Hvordan dere skal sortere egne behov mot andres behov og ønsker. La oss spørre dere: Går det noen grense? Finnes det noen grense mellom dere selv og deres medmennesker? Kan din kjærlige, rene intensjon på noen måte være et overgrep mot en annen? Er det ikke i denne kjærlige intensjonen dere skal leve i som en tilstand? Kan det på noe tidspunkt være riktig å "skru av" dine kjærlige tanker og gode intensjoner overfor andre?

En slik måte å tenke på tilhører den gamle tiden, kjære venner. Den tiden dere tenkte at "dette er mitt og dette er ditt". "Vi går ikke ubedt til hverandre." Er healing virkelig en aktivitet som skal utføres som adskilt fra deres øvrige liv? Som noe som påbegynnes og avsluttes innenfor et begrenset tidsrom og til avtalt pris? Som en kontrakt begge parter må undertegne?

Dere forstår nok at slik er det ikke. Dere ser det, men er fortsatt så knyttet til det gamle tankesettet at dere må gjøre en innsats for å komme over dette. Men det gjør dere. Vi ser det hver dag. Stadig oftere ser vi at dere LEVER i kjærligheten. At det ikke er noe man spør om lov til, men noe som er hele hensikten med deres tilværelse! Vi spør dere: Dersom noe som vibrerer på en lav frekvens møter noe som vibrerer på en høy frekvens: hvilken vibrasjon bør vi strekke oss etter? Dersom et menneske i sykdom eller krise møter en person med kjærlighet i sinne, skulle vedkommende senke sitt energinivå for å møte de lave vibrasjonene? Er det respekt? Er det sympati? Eller er det frykt, fordi deres gamle etiske kodeks holder dere fast i en måte å tenke på som ikke er i tråd med den guddommelige plan og hensikt?

Er det mulig at den syke på noen måte kan komme ut av en kjærlig healing fra dere på en måte som ikke er i tråd med dens sjels plan? Nei, selvsagt ikke. Den syke trenger også en høyest mulig vibrasjon for å manifestere sin plan på best mulige måte. Ikke noe dere gjør kan endre på det. Men dere kan bidra til at planen for den enkelte utspilles på best mulige måte for den enkelte og for universet.

Kjære dere, vi takker inderlig for spørsmålet, og velsigner deres kjærlige arbeid videre.